Sommerenga er fin, men hva kan du spise her?
mellomrom
Vi husker lettere opplysninger knyttet til overlevelse. Spiselig, giftig eller farlig kan gi en inngang til lærestoffet som er lettere å huske, og kanskje mer motiverende.
Dette betyr selvsagt ikke at all informasjon skal kunne knyttes til overlevelse. Litt er tilstrekkelig for å vise relevansen, og variasjon slutter aldri å være viktig. Her presenteres et enkelt overlevelsesprosjekt. Vi snakker selvsagt om teoretisk overlevelse.
Aktivitet
Studentene deles i grupper på omtrent fire. Hver gruppe får et sett med artskort, totalt 27 arter, der noen er spiselige, noen svært giftige og noen rett og slett uspiselige. Flesteparten er planter, men det er også noen sopp og dyr. Studentene får oppgaven:
Gruppeoppgave: Tenk dere at... ...dere har gått dere vill i et skogsområde. Uten mat. Uten mobildekning. Artene i konvolutten finner dere i skogsområdet. Tilfeldigvis har en av dere et oppslagsverk i sekken, slik at dere kan sjekke om artene er spiselige, uspiselige eller farlige. Kan dere overleve på disse artene? Hvilke er spiselige? Hvilke må dere absolutt unngå?
Studentene får også et utvalg nettsteder som «oppslagsverk». Dette sparer tid i forhold til å søke fritt, og det er en enkel kvalitetssikring av informasjonen. Boka Overleve på naturens vilkår (Stefan Källman) er godt egnet, men denne er utsolgt fra forlaget.
Følgende nettsteder kan for eksempel brukes:
- https://helsenorge.no/Giftinformasjon
- http://www.soppognyttevekster.no/
- http://www.rolv.no/urtemedisin.htm
Tilleggsspørsmål kan være hva man gjør dersom en person har spist noe farlig, hvordan man kan holde varmen hvis man har gått seg vill, om det er mulig å skaffe kjøtt av noe slag.
Noen av artene er det mye å si om, og du kan fylle på med næringsinnhold, historie og medisinsk bruk i så stor grad du vil (og kan). Samt fun facts, for eksempel om padder.
Artskortene er utviklet av Skolelaben i realfag ved UiB, og du kan laste ned settet til overlevelsesprosjektet fra miljolare.no. Hvis du vil lage ditt eget sett med artskort, kan du gjøre det på denne lenken.
Du kan lage dine egne artskort hvis du skriver ut ensidig og laminerer kortene etterpå. Du trenger ikke klippe kortene fra hverandre først, det trengs ikke laminert kant rundt kortene (iallfall ikke på nyere lamineringsmaskiner av god kvalitet, du kan eventuelt teste den du har).
Lese mer?
Forskergruppen med blant annet James Nairne og Josefa Pandeirada (Purdue University) har gjennomført og publisert en rekke eksperimenter med dette. Et utvalg artikler om dette er Adaptive Memory: Remembering With a Stone-Age Brain (Current Directions in Psychological Science), Adaptive memory: Nature’s criterion and the functionalist agenda (The American Journal of Psychology), og Adaptive Memory: Fitness Relevance and the Hunter-Gatherer Mind (Psychological Science).
Å legge inn faktorer som i evolusjonær tid har bidratt til overlevelse er også testet ut i reell undervisning. Et eksempel finner du i artikkelen Seeing coloured fruits: utilisation of the theory of adaptive memory in teaching botany (Journal of Biological Education).
Mange av artiklene er bare tilgjengelige dersom man er pålogget ved et universitet eller en høgskole. En oppsummering av resultatene er tilgjengelig for alle i artikkelen To broer mellom biologi og læring (Nordic Studies in Science Education). Hvis du foretrekker populærvitenskap, finnes en kjapp introduksjon til hukommelsens evolusjon hos forskning.no, i Hjernen belønner nyttig læring.