Mulighetene er mange når du har 20 studenter og har fritt valg av rom. Men hva hvis du har 100, og er stuck i et auditorium?
Her har jeg plukket ut litt som egner seg i store grupper. Den overordnede hensikten er å få studentene til å tenke gjennom lærestoffet.
Variasjon. Å legge inn kortvarige aktiviteter i en forelesning. Dette kan være en quiz av forskjellig slag, eller en mulighet for å hente frem eller tenke gjennom lærestoffet. Quiz kan være digitale eller på papir, eller tas i helklasse.
Nettstedet retrievalpractice.com har en rekke tips om egnede kortvarige aktiviteter. Eller du kan lese boka Small Teaching av James Lang.
Dropp mye diskusjon i helklasse. Du får ikke god oversikt over hva studentene kan, tenker eller forstår når to av 100 svarer. (Men du trenger ikke droppe det helt.)
Et alternativ er think-pair-share. La studentene tenke først, før de diskuterer to og to, og til slutt tas spørsmålet opp i hele gruppa. Det er noen utfordringer her også, men du kan lese forslag til måter å øke læringsutbyttet her.
Peer instruction innebærer en større endring av undervisningen. Denne framgangsmåter er i utgangspunktet utviklet for større studentgrupper i auditorier. Her skal studentene lese på forhånd, og arbeide i dybden med ulike problemstillinger i selve undervisningstiden.
Hvis studentene også skal svare på noen sentrale spørsmål i forkant av undervisningen, får faglærer se hva de har forstått og hva som bør vektlegges i undervisningen. Spørsmålene kan være digitale flervalgsoppgaver som er designet for å avdekke misforståelser.
Planlegg for variasjon fra starten av. Et godt tidspunkt er når du går gjennom læringsmålene for emnet. Er det noe som kan tas ut av forelesningene, noe som er godt egnet for en annen undervisningsform? Er det noe de fleste studentene kan fra før? Kan det legges inn små prosjekter? En gjennomgang og prioritering av læringsmål kan iblant gi et grunnlag for å spare tid.
Planlegging av undervisningssekvensen kan også innebære å planlegge for oversikt og for å se hvordan de ulike delene av fagstoffet henger sammen. En kjent utfordring er at elever og studenter lærer seg detaljer om løsrevne elementer, men mister sammenhengene.
En måte å imøtegå dette er å ta opp igjen tidligere stoff. Men ikke som repetisjon ved tavla. La heller studentene tenke tilbake på noe de har lært tidligere, og tilrettelegge for at de kobler sammen.
Å splitte opp temaer og legge dem innimellom hverandre kalles interleaving. Jeg har ikke sett noe godt norsk ord for dette, det oversettes med innfelling, men jeg synes det illustrerer meningen bedre å si at man fletter lærestoffet. Stoff som hører sammen tas opp på ulike tidspunkter.
Dette gjør sammenlikninger enklere, og det gir en repetisjon når stoffet må hentes fram. En enkel variant kan være å la studentene gi et kort resyme eller skrive ned det viktigste fra forrige forelesning.
Hvor mange studenter har du? Om det bare er 40, åpner det seg enda flere muligheter. Selv om du underviser i et auditorium. For eksempel kan grupper av studenter ta seg av deler av undervisningen eller holde mikroforedrag som repetisjon.
Her vil studentene lære det de har fått ansvar for veldig godt, og på langt nær få med seg like mye fra det de andre studentene underviser. Derfor bør lærestoffet som settes bort til studentene velges med omtanke. Noen ganger er det en optimal kombinasjon å lære et eksempel i dybden og kjenne til flere andre eksempler.
Vil du lese mer? Artiklene Inexpensive techniques to improve education og Twenty-One Teaching Strategies to Promote Student Engagement omtalt under utvalgte artikler er begge relevante for undervisning i store klasser. Flere av de anbefalte bøkene er også egnet, for eksempel Small Teaching.
Foto
Eriophorum, populært kalt myrull. Av Rob Bendall, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=30205024
Å flette. Av Chris 73, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=10484