Å huske er nyttig for et dyr. Hvor var maten i går? Så jeg hvor byttet tok veien?
Læring kan ha oppstått allerede for 545 millioner år siden. Noen forskere tenker at hukommelse kan ha kickstartet den enorme artsdannelsen i Kambrium (Ginsburg og Jablonka, 2010).
Allerede i trilobittenes tid fantes hukommelse. Men på tross av 545 millioner: læring er fortsatt vanskelig. Kunne ikke evolusjonen kommet opp med noe bedre etter så mange år? Hvordan kan det være så umulig for et stakkars menneskedyr å finne bilnøklene?
Et svar: det er forskjell på læring. Bare den ubevisste delen av hjernen har fått så lang tid på å perfeksjonere seg.
Bevisstheten er vesentlig yngre. Arbeidsminnet regnes som setet for de bevisste tankene. Dwight Read har analysert hvor mye arbeidsminne som kreves for å lage ulike former for steinredskaper, og ut fra dette konkludert med at det finnes tegn på arbeidsminnet begynte å øke hos våre forfedre for 300 000 år siden (Read, 2008).
Read skriver at den økte kompleksiteten i redskaper gjenspeiler at arbeidsminnet, og graden av bevissthet, har økt gradvis gjennom steinalderen. Hvor bevisst må du være for å lage en steinøks? (Om våre dagers mennesker i det hele tatt ville overlevd, er et annet spørsmål.)
Bevisstheten er sterkt begrenset og evolusjonært sett ganske ny. Hvilket forklarer bilnøklene. Den bevisste delen er likevel svært viktig, den trengs for kritisk vurdering av ny informasjon og nye situasjoner. Noen mener bevisstheten har sin opprinnelse i en stopp-funksjon, en mulighet til å overstyre og avbryte planer eller adferd.
Dette betyr ikke at vi er stuck med dårlig hukommelse.
For det første: informasjon lagret i sammenheng huskes lettere. Mye lettere. Den kan nøstes opp, den har en mening. Lagringskapasiteten i det ubevisste er teoretisk uendelig, det gjelder bare å finne den igjen (og å trene på å finne den igjen er veldig lurt).
For det andre: aktiv læring. Å stille spørsmål, tenke gjennom, sammenlikne med hva du kan fra før (uavhengig om det skjer muntlig eller i tankene) bygger opp nettverkene av kunnskap. Meningen og sammenhengene bygges bokstavelig talt som nettverk i hjernen. Men det holder ikke å spørre hvorfor uten å tenke gjennom, «memory is the residue of thought» (Willingham 2009, se anbefalte bøker).
For det tredje: hvis du involverer det ubevisste, husker du mer. Hvordan? Språket i det ubevisste er følelser, ganske enkelt. I praksis ikke fullt så enkelt likevel. Men engasjement, motivasjon, være målrettet, alt dette innebærer at den ubevisste delen av hjernen er med på laget. Slik at bratte læringskurver blir mulige, og kanskje også gøy.
Et lite utvalg litteratur
Ginsburg, S. og Jablonka, E. 2010. The evolution of associative learning: A factor in the Cambrian explosion, Journal of Theoretical Biology.
Markant, D.B., Ruggeri, A., Gureckis, T.M. & Xu, F. 2016. Enhanced Memory as a Common Effect of Active Learning, Mind, Brain, and Education.
Read, D. 2008. Working Memory: A Cognitive Limit to Non-Human Primate Recursive Thinking Prior to Hominid Evolution, Evolutionary Psychology.
Shohamy, D. og Adcock, R.A. 2010. Dopamine and adaptive memory, Trends in Cognitive Sciences.
Willingham, D. 2009. Why Don’t Students Like School? Du kan lese en kort presentasjon av denne boka her.
Foto
Trilobitter. Av John Alan Elson, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=17847332
Økser fra tidlig eldre steinalder, perioden Acheulean, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=499022