Å skru på

Har du sett Den Usynlige Gorillaen? Ta gjerne en titt på de to øverste videoene (The Original Selective Attention Task og The Monkey Business Illusion) før du leser videre.

Kanskje er det litt pinlig å ikke se gorillaen i video 1. Du gjør det jo ikke igjen, du ser den i video 2. Derimot ser du neppe de andre tingene som skjer («When you’re looking for a gorilla, you often miss other unexpected events»). For eksempel skifter sceneteppet fra rødt via oransje til gult. Teppet dekker størsteparten av bakgrunnen, og du tenker kanskje at du burde sett det.

Men du var trolig ikke oppmerksom på teppet. Og hvorfor skulle du? Hva slags behov har vi hatt for å se scenetepper skifte farge?

When you’re looking for a gorilla, you often miss other unexpected events.

Bevisstheten er begrenset. Vi har begrenset evne til oppmerksomhet, og vi må alle velge ut. Det gjør vi også, basert på evolusjon og erfaringer. Hjernen vår har noen forhåndsinnstillinger for dette som er nyttige å vite om.

Bevisstheten skrur seg på når den trengs. Er det noe nytt? Er det noe som beveger seg? Er det noe spiselig, giftig, farlig? Er det noe som ikke stemmer overens? Er det noe nyttig (for meg)?

Er det noe giftig, farlig? Liljekonvall.

Selvfølgelig kan dette utnyttes i undervisning. Mange gjør det allerede.

Er det noe nytt? Variasjon. Overraskelser. Her kommer nytten av kreativitet inn igjen. Eller du kan få ideer fra andre. (Se gjerne «verktøykasse» for konkrete ideer.)

Er det noe nyttig? At vi er evolvert for å fange opp det spiselige og farlige er neppe overraskende. Men som sosiale dyr er vi også evolvert for å fange opp sosial nytte, i både kortsiktige og langsiktige perspektiver. Ikke uvanlig at disse hensynene står i motsetning til hverandre.

Er det noe som ikke stemmer overens? Kan du få fram en kognitiv konflikt, har du gitt noe å tenke over. Hvorfor er så ulike hunder samme art, mens nesten like marihøner forskjellige arter? Fordi hunder kan få fruktbart avkom, sier lærebøkene for grunnskolen.

Men er marihønene testet? Har en forsker sjekket at de ikke kan få fertilt avkom? Eller har geografien skylda? Og hvorfor er hund og ulv forskjellige arter, når gener kan spres fra den ene arten til den andre? Da må det jo finnes et fertilt avkom et sted?

Foto

Gorilla. Av Clément Bardot, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=63876103
Liljekonvall. https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=5184

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*