Inexpensive techniques

Anbefalt artikkel: «Techniques to improve education»

Roediger III, Henry L & Pyc, Mary A. 2012. Inexpensive techniques to improve education: Applying cognitive psychology to enhance educational practice. Journal of Applied Research in Memory and Cognition, 1: 242–248.

Inexpensive? Improve education? Cognitive psychology? Keep it coming! Roediger III med kolleger har forsket og skrevet en rekke artikler og bøker om hvordan man kan anvende kognitiv psykologi i praktisk undervisning (for eksempel i boka make it stick).

Artikkelen presenterer tre prinsipper som har blitt testet eksperimentelt, også i reelle klasserom.

  1. Å spre læringen i tid. Gjelder både kunnskap og ferdigheter. Fordeler: stoffet huskes bedre, lettere å se sammenhenger og forskjeller mellom ulike tema. Søk på distributed practice eller interleaving hvis du vil lese mer. Fare: dette er ikke ment å være en lærerstyrt repetisjon, og repetisjoner uten å gå videre i emnet er ekstremt kjedelig for noen, og generelt passiviserende.
  2. Retrieval practice. Rett og slett å hente ting fra hukommelsen. Dette kan gjøres på mange måter, se for eksempel https://www.retrievalpractice.org/ for praktiske tips. Å hente fram fra hukommelsen styrker den, kan bidra til struktur, og sender et signal til det ubevisste om at denne kunnskapen trengs, at den er nyttig. Dette trenger ikke å være fakta vi kan utenat, men tankerekker og sammenhenger gjør det mye enklere å finne igjen relevante opplysninger.
  3. Å lage forklaringer. Å tenke gjennom årsaker og sammenhenger styrker læringen vesentlig, noe som inkluderer å lage selv-forklaringer eller forklare for andre.

Roediger III og Pyc beskriver forskning som støtter teknikkene og diskuterer anvendelser i klasserommet. Hvert prinsipp kan anvendes på mange ulike måter, i forskjellige fag og på alle nivåer fra barnehage til høyere utdanning.

De tre prinsippene er i overenstemmelse med annen forskning på læring. Daniel Willingham (Why don’t students like school? 2009) spissformulerte læring som «memory is the residual of thought». Når vi tenker, husker vi. Tenker vi gjennom forklaringer, lager egne visualiseringer, sammenlikner og trekker ut hovedpoeng, husker vi mye etterpå. Men det blir aldri det samme om noen andre gjør det for oss.

Noen gjør dette av seg selv. Men slett ikke alle. Å ha en kritisk, analyserende innstilling til ny kunnskap gir et læringsfremmende personlig miljø.

Foto

Nøkkeroser. Av H. Zell, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=10734266

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*