Å lære er å gro nettverk i hjernen. La utgangspunktet vokse med ny kunnskap og nye forbindelser. Bokstavelig talt, og med en enkelhet som skjuler at det er vanskelig. For hva er utgangspunktet? Hvordan vet vi hva vi skal bygge på? Og hva hvis alle har ulike startpunkt?
Å skaffe et overblikk over hva studenter kan fra før tjener to hensikter:
- du får vite mer om utgangspunktet og hva du kan bygge videre på
- å aktivere nettverkene knyttet til et tema klargjør hjernen for å lære mer om dette
Sistnevnte aktivering skjer automatisk og synes ikke utenpå, men er svært viktig. Å aktivere relevante bakgrunnskunnskaper gir sammenheng i kunnskapen. Igjen, dette høres jo enkelt ut.
Logisk. Praktisk?
Men så var det dette allestedsnærværende spørsmålet til alt som skal anvendes: hvordan gjør vi det i praksis? Hva skal vi gjøre for å aktivere forkunnskapene hos elevene eller studentene våre?
Masterstudenten Karen Hallingstad har undersøkt hvordan lærere aktiverer forkunnskaper, og laget en liste med praktiske tips for undervisningen. Tipsene er samlet fra ulike kilder og basert på forskning på læring.
Enkle tips for klasserommet
Hvordan kan lærere aktivere elevers og studenters forkunnskaper? De kan for eksempel:
- Bruke grafiske oversikter, for eksempel tankekart eller tabeller som skal fylles ut. Dette kan gjøres selvstendig, med veiledning, eller i felleskap
- Vise eller legge fram noe som trigger nysgjerrighet, og bruke det som kommer fram som en inngang til fagstoffet
- La studentene ta seg av repetisjonen, for eksempel ved å repetere hva de allerede har lært om et tema i starten av en ny økt
- Bruke utdypende spørsmål, og legge til rette for at studentene må sette sammen ny informasjon med det de kan fra før
- Fortelle studentene at det er lurt å tenke høyt under arbeidet, for eksempel resonnere rundt hva de allerede kan og hva som er nytt
- Ha gruppearbeid der studentene må diskutere et tema eller løse en relevant oppgave
- Gi følgende enkle spørsmål til studentene:
- Hvilke to ting har du lært i dag?
- Nevn to ting du lærte forrige økt
- Nevn to ting du vil lære mer om
- Relatere lærestoffet til studentenes dagligliv og noe de anser som nyttig, det er lettere å huske kunnskap det er lett å relatere seg til
- Ofte blir elever og studenter «bombardert» med fakta og forklaringer før de skal arbeide med materialet. Hvis de først forstår at de mangler kunnskap om noe, og begynner å lure, blir de mer mottakelige for å lære. Selvsagt ikke ved å fortelle dem at de ikke vet, men gi dem noe å lure på, kanskje et lite eksperiment eller la dem prøve å forklare noe selv først.
- Be studentene skrive et essay om hva de husker og forstår, ta en quiz før undervisningen, eller be elevene formulere noen spørsmål om hva de ønsker å lære mer om
Du finner hele masteroppgaven til Karen Hallingstad her.
Et lite utvalg kilder
Barkley, EF. (2010). Student engagement techniques: A handbook for college faculty. San Fransisco: Jossey-Bass.
Dunlosky, J. (2013). Strengthening the Student Toolbox. Study Strategies to Boost Learning. American Educator, 10(Fall), 12-21.
Gurlitt, J, & Renkl, A. (2008). Are high-coherent concept maps better for prior knowledge activation? Differential effects of concept mapping tasks on high school vs. university students. Journal of Computer Assisted Learning, 24(5), 407-419.
O’Donnell, AM, Dansereau, DF, & Hall, RH. (2002). Knowledge Maps as Scaffolds for Cognitive Processing. Educational Psychology Review, 14(1), 71-86.
Schmidt, HG, De Volder, ML, De Grave, WS, & Moust, JHC. (1989). Explanatory Models in the Processing of Science Text: The Role of Prior Knowledge Activation Through Small-Group Discussion. Journal of Educational Psychology, 81(4), 610-619.
Foto
Snakkeboble og tankeboble: Jorun Nyléhn
Hender i gruppearbeid: Jorun Nyléhn
Snøugle: Diego Delso, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=46450033