Vi er forskjellige. En del av disse forskjellene kaller vi personlighet. Ikke bare vi, men også mange andre dyr har slike forskjeller. Kanskje er det lett å tenke seg hvorfor.
Hvis du hopper fram og tar byttet, så får du mat. Eller noen spiser deg. Hvis du ser deg om først, slipper du å bli spist. Men du vil fortsatt være sulten. Hva som er mest fordelaktig kommer an på miljøet: hvor mye mat er tilgjengelig, og hvor mange rovdyr er på jakt etter deg? Dette er forskjellig fra sted til sted og varierer i tid.
Skulle du overleve lenge nok til å reprodusere, er det også lett å se fordelene av en slik variasjon hos barna. Så overlever i det minste noen. Eller en. Kanskje.
Den vanligste inndelingen av personlighetstrekk som benyttes i forskning kalles Big Five eller femfaktormodellen.
Big Five: femfaktormodellen
Med Big Five menes fem faktorer som gjenspeiler hovedtrekkene i personligheten. Modellen fanger ikke opp alt. Den startet som faktoranalyse av språklige beskrivelser av personlighetstrekk, men er siden anvendt i ulike former for forskning, og er nå den mest anvendte modellen.
De fem faktorene er gradienter, ikke egenskaper som enten er der eller ikke. Mange er en mellomting, og de fleste av oss er dessuten noe fleksible. Situasjonen og miljøet har betydning for hvordan vi oppfører oss. Likevel kan man sammenlikne personer, noen er jevnt over mer ekstroverte enn andre, for eksempel. Og noen er jevnt over mer ryddige og planmessige.
Hvis du vil vite hva som gjelder deg, kan du teste deg her. Du kan velge mellom to versjoner, en med 300 spørsmål og en med «bare» 120. Testen brukes i forskning.
De fem store personlighetstrekkene eller gradientene er:
Ekstrovert – introvert. De fleste er en mellomting, som kalles ambivert. Personlighetstrekket dreier seg ikke om beskjedenhet.
Planmessighet eller kontroll. Å ha kontroll på det du skal er det som slår ut aller mest med tanke på å få gode resultater i studier. Mer enn intelligens.
Medmenneskelighet eller empati. Med høy grad er du hjelpsom og kan bli sett på som naiv, med lav grad mer konkurrerende og kanskje ikke alltid like snill.
Temperament eller nevrotisisme. Inkluderer for eksempel nervøsitet før eksamen og sinne. Samt å holde seg langt unna Trollveggen.
Intellekt og kreativitet. Denne gradienten kalles gjerne Openness for experience eller bare Openness. Noen misforstår det som verbal åpenhet, men det har ingenting med det å gjøre. Nytenkning, å få ideer, å like abstraksjoner og originalitet er hva dette dreier seg om.
Openness for experience er dessuten det eneste trekket som ikke er funnet hos andre arter enn mennesker. En artikkel (Weiss et al. 2017) hevder å ha funnet litt hos sjimpanser, men det var i svært liten grad og er diskutabelt.
At ytterpunktene kan være uheldige er lett å forestille seg. Skyhøy medmenneskelighet? Gi alt du har, uansett. Nesten ikke et snev av nevrotisisme? Hils på Trollveggen. Uten sikring.
Selv om planmessighet jevnt over slår ut som svært gunstig, kan ekstreme former likevel være uheldige. Ryddighet er bra, men hvis du justerer notatene på oppslagstavla med vater og linjal har det kanskje gått litt langt.
Menneskedyret og personlighet
At personlighetstrekk har spilt en rolle gjennom evolusjonshistorien er også lett å forestille seg. Samt at betydningen kan forandre seg over tid. Tenk på planmessighet, i våre dager en stor fordel i akademiske studier. Tenk at du levde i steinalderen og skulle skyte den mammuten. Den som plutselig løp forbi.
Tenk på ekstremversjonen av planmessighet. «Jeg skal bare fargesortere pilspissene, så er jeg klar for å jakte mammut.» Mammut gone. Men hva hvis du klarte å kaste deg rundt, og i fullt firsprang var oppe på klippen, klar til å kaste spydet i nakken på dyret? Da burde du også ha vært organisert nok til å ta med deg spydet.
Og ikke minst burde du fått med flere fra flokken for å felle dyret. Samarbeid var viktig. Og den raske kunne tatt det sylskarpe spydet som den nøye hadde satt klart.
Personlighet er trade-offs
Hva som er mest fordelaktig har variert, og varierer fremdeles, i tid og rom. Derfor er det ikke en optimal personlighet som er «best». Det kommer an på miljøet. Og ikke minst, det kommer an på hvem man har rundt seg og hva de gjør.
En vanlig menneskelig tilnærming er å anta at ens egen personlighet er «best». Ofte ubevisst. Selvfølgelig er det lettest å like og være på bølgelengde med dem man likner og forstår. Samtidig er det heller ikke uvanlig å være bevisst på denne mekanismen. Eller være i overkant selvkritisk. Eller vite at ulike personligheter og meninger er en god ting.
Som nevnt over finnes trekkene ikke bare hos mennesker. Daniel Nettle har skrevet en relativt kort introduksjon til personlighet hos mennesker og andre dyr (The evolution of personality variation in humans and other animals, American Psychologist). Han har også skrevet en lettlest bok om emnet (Personality: What Makes You the Way You Are, Oxford University Press, fra 2007).
Tilbake til klasserommet
Personlighetstrekk har betydning for læring og undervisning. Anna Vedel har skrevet en systematisk oversiktsartikkel «The Big Five and tertiary academic performance: A systematic review and meta-analysis» og konkluderte med at planmessighet var viktigst for gode resultater. Trekket åpenhet for erfaringer (kreativitet og intellekt) er også antatt å ha en del å si.
Hvis du foretrekker å lese på norsk har jeg skrevet en oversiktsartikkel om ulike former for mangfold i klasserommet med Heidi Biseth.
Kilder
Nettle, D. 2006. The evolution of personality variation in humans and other animals, American Psychologist.
Nettle, D. 2007. Personality: What Makes You the Way You Are, Oxford University Press.
Nyléhn, J. og Biseth, H. 2015. En utvidelse av begrepet «mangfold», Norsk Pedagogisk Tidsskrift.
Vedel, A. 2014. The Big Five and tertiary academic performance: A systematic review and meta-analysis, Personality and Individual Differences.
Weiss, A. et al. 2017. Personality in the chimpanzees of Gombe National Park, Scientific Data.
Mellomrom
Foto
Sjimpansemor med barn. Av Alain Houle, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=37284681
Mammut og mastodont. Av Dantheman9758, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=4289640
Trollveggen. Av Ximonic (Simo Räsänen), https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=52847166