Vi har evolvert som flokkdyr.
Våre evolusjonære søskenbarn sjimpansene er også flokkdyr. Sjimpanser lærer av hverandre, og kopier andres adferd. Rachel Kendal med flere undersøkte hvem den jevne sjimpanse lærte av, og fant at de foretrakk å kopiere dominante framfor kunnskapsrike medsjimpanser. Dette gav svært konform kultur innad i hver gruppe, og sjimpansekultur utvikler seg lite.
Vi håper jo at flokkdyret mennesket har kommet litt lenger. Tross alt har vi opprettet skoler for å sørge for at kunnskap blir godt spredt gjennom oppveksten. Men hva vi faktisk prioriterer og reelt får til, er en annen historie.
Og langt langt bak i den historien ligger våre ubevisste prioriteringer.
Vi liker å tro at vi er rasjonelle. Det er vi også. Men vårt rasjonelle jeg er som en liten båt på toppen av et enormt ubevisst hav. Hva vi skal prioritere, hva vi skal verdsette, hva vi skal jobbe for bestemmes i utgangspunktet ubevisst. Vi kan påvirke disse prosessene bevisst, men vi har på ingen måte full kontroll.
I denne historien finnes også et molekyl.
Veiviser til nytteverdi
En viktig bidragstyter til hjernens ubevisste prioriteringer er signalstoffet dopamin.
Dopamin er enkelt sagt hjernens belønning, som gir oss et lite kick når vi gjør noe hjernen vurderer som viktig for oss. Økt nivå av dopamin gjør at minnet lagres bedre i hukommelsen, inkludert detaljer om hvordan vi oppnådde kicket.
Å navigere i spiselig, farlig og giftig var og er viktig. Når vi gleder oss over å finne en multemyr, bidrar økt dopaminnivå til å huske hvor den var. Når forhistoriske sapiens felte en mammut, var det lurt å huske hvordan flokken fikk det til. Ikke bare hvor mammuten befant seg, men også samarbeidet om å få dyret drept.
Og da er vi tilbake til utgangspunktet for innlegget: vi har evolvert som flokkdyr. Sosiale interaksjoner er også avgjørende for hva hjernen finner viktig nok til å øke dopaminnivået.
En god sosial posisjon har økt sjansen for å sende en større andel gener videre. Både tilhørighet og posisjon i flokken kan gi dopaminkick, på linje med fellingen av en mammut. Å få vist fram gode egenskaper og innsats for flokken kan øke dopaminnivået og bidra til økt læring. Positiv feedback, positiv oppmerksomhet, sjanser for showoff kan gi dopaminkick.
Men det må være ekte.
Kilder
Immordino-Yang, M.H. 2016. Emotions, learning and the brain. Exploring the Educational Implications of Affective Neuroscience. W.W. Norton & Company.
Nairne, J. og Pandeirada, J. 2008. Adaptive Memory: Remembering With a Stone-Age Brain, Current Directions in Psychological Science.
Nairne, J. og Pandeirada, J. 2010. Adaptive memory: Nature’s criterion and the functionalist agenda, The American Journal of Psychology.
Nairne, J. et al. 2009. Adaptive Memory: Fitness Relevance and the Hunter-Gatherer Mind, Psychological Science.
Prokop, P. og Fancovicova, J. 2013. Seeing coloured fruits: utilisation of the theory of adaptive memory in teaching botany, Journal of Biological Education.
Kendal, R. et al. 2015. Chimpanzees copy dominant and knowledgeable individuals: implications for cultural diversity, Evolution and Human Behavior.
Hidi, S. 2016. Revisiting the Role of Rewards in Motivation and Learning: Implications of Neuroscientific Research, Educational Psychology Review.
Shohamy, D. og Adcock, R.A. 2010. Dopamine and adaptive memory, Trends in Cognitive Sciences.
Foto
Dopamin. Av Harbin, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=1666908
Einerbær. Av MPF, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=1023226