Fun facts er krydder. Du kan overraske med et passende fun fact på riktig sted, men det kan også bli helt feil. Fun facts kan vekke oppmerksomheten, og det tar ikke mye tid. Fun facts kan være små ankere for hukommelsen, hvis de har faglig tilknytning. Du må alltid tilpasse til gruppen, tema, alder.
Hvis du vil ha tilhørerne til å le kan et overraskende poeng eller velplassert fun fact fungere svært bra. Å vise en vitsetegning eller tegneserie og vente litt på høflig latter er ikke det samme i det hele tatt. Treffende humor skal gjerne se litt tilfeldig ut, virke nytt, være overraskende.
Å legge inn fun facts er ikke noe du må, men det er lov å være morsom for den som vil og får det til på en god måte. Du kan lese mer om bruk av humor og å skape et positivt miljø i boka Creative Teaching av Dennis Sale.
Nedenfor er et bittelite utvalg fun facts, i hovedsak gjenbruk fra artikkelen Hallusinogener, helvete og handikapprinsippet i Biolog nr. 3-4 2016.
Rød fluesopp
Rød fluesopp, Amanita muscaria, har blitt antatt å være brukt av berserker i vikingtida. Dette er imidlertid en hypotese som oppsto på 1700-tallet, og vi har ikke noen indikasjoner for at den stemmer. Derimot er det kjent at sjamaner i Sibir har brukt rød fluesopp.
Den røde fluesoppen var i utgangspunktet forbeholdt stammens sjaman. Men det virksomme innholdsstoffet var like virksomt etter en tur gjennom kroppen, slik at resten av stammen kunne få en rus av å drikke sjamanens urin. Dette er kanskje litt uvanlig for oss. Men det er mer.
Disse stammene hadde reinsdyr, som også likte rød fluesopp, og spiste den dersom de kom over den. Hvis det så ble oppdaget et reinsdyr i fluesopp-rus, ble dyret bundet og urinen samlet opp, og dermed fikk stammen ta del i reinsdyrets rus.
Rød fluesopp består av flere kryptiske arter. Individer som ser like ut kan ikke krysse seg, og tilhører derfor ulike arter (dersom man bruker det biologiske artsbegrepet). Kryptiske arter kalles også søskenarter. Om det er en eller to arter på bildet kan man ikke si før man har sjekket nærmere, for eksempel med DNA-analyser.
Fleinsopp
Fleinsopp (slekta Psilocybe) er ikke særlig giftig. Men soppen er ikke helt god likevel. Den står på narkotikalisten, og kan gi varig personlighetsendring. Eller psykoser, paranoia eller panikk. At fleinsopp er lite giftig har gjort soppen til forskningsobjekt, og det ble opprettet et eget Psilocybin-prosjekt ved Harvard.
Bruk av fleinsopp ble oppdaget sammen med Amerika. Mayaindianerne og andre grupper var ivrige brukere av fleinsopp, og hadde mange små soppfigurer hugget ut i stein. En hel rekke slike figurer ble ødelagt av de spanske erobrerne, siden de ble tolket som blasfemiske og hedenske. Et mindretall ble reddet.
Fleinsopp er utbredt i Europa også, og vi kan egentlig ikke vite om soppen har vært brukt her tidligere. Kirken gikk jo inn for å brenne opp personer som kunne tenkes å ha noe med hallusinogener å gjøre. Hvem vet hva slags kunnskap som forsvant på bålet?
Paddefacts
Padder har giftige kjertler på ryggen, og noen av giftstoffene er potensielt hallusinogene. Paddeslimet inneholder imidlertid såpass sterke giftstoffer, blant annet stoffer som virker på hjertet, at det kan være dødelig å teste dette.
Det er også forskjell fra padde til padde. Den vanlige norske padden, Bufo bufo, kan gi hjerteinfarkt lenge før det kommer på tale med hallusinasjoner. En amerikansk paddeart, Colorado river toad, Incilius alvarius, inneholder derimot et direkte hallusinogent stoff og kan potensielt gi en effekt. Her gjelder det altså å ha tunga rett i munnen, og definitivt ikke på ryggen av en tilfeldig padde.
Bruk av paddeslim som hallusinogen er kjent fra Amerika. I 1984 ble det utgitt en bok om rituell paddebruk i USA: hvordan man skulle fange paddene, melke dem, tørke slimet og innta dampen fra røyket tørket paddeslim. Forfatteren skapte The Church of the Toad of Light. Etter det var det noen som forsøkte å slikke padder på ryggen.
Padder hadde også en vesentlig plass i Maya- og Olmec-kulturene. Blant annet ble det funnet over 10 000 skjeletter fra padde på en gammel gravplass. Nøyaktig hva paddene ble brukt til vet vi ikke. Men det er klart at dette setter eventyr med prinsesser som kysser frosker i et ganske annet lys. Var det kanskje heller padder?
Men hva med europeiske padder? Myter og historier om padder i heksebrygg er kjent fra store deler av Europa. Europeisk padde inneholder et potensielt hallusinogent stoff, bufotenin. Problemet med dette stoffet er at det i svært liten grad passerer blod-hjerne-barrieren.
I mytene om bruk av padde har dyret gjerne inngått i et brygg, kokt sammen med andre ingredienser. Noen ganger trengs mer enn et stoff for å få en virkning, for eksempel kan det ene stoffet være hallusinogent, mens det andre stoffet åpner blod-hjerne-barrieren. Et kjent eksempel er ayahuasca, som inneholder to planter med ulike virkemåter.
Ayahuasca inneholder barken av Banisteriopsis caapi og bladene av Psychotria viridis. Dette blir kokt i flere timer, akkurat som paddene i middelalderske heksebrygg. Et av de virksomme stoffene i denne kombinasjonen likner en del på det potensielt hallusinogene stoffet i paddeslim. Det kan hende at paddeslimet fungerer best i kombinasjon med et annet virkestoff. Men kunnskapen om hva har trolig gått tapt. Her har vi kanskje et forskningsspørsmål som det går an å vie livet sitt til (og da tenker jeg ikke på tidsbruken).
Boktips
Boka Er det liv, er det sopp av Leif Ryvarden og Klaus Høiland (Dreyers forlag, 2014) er et oppkomme av underholdende og fantastiske fakta.
Visste du at det finnes en sopp som fanger dyr i en snare og spiser dem? At det finnes en sopp som farger snutene hos flaggermus hvite? At ismannen Ötzi hadde med seg deler av to arter av kjuke da han ble myrdet?
Du kan lære en hel masse via overraskende og utrolige fakta. Dette er mer fantasifullt enn noe jeg kunne klart å finne på, og boka er lettlest med «krydder» for enhver anledning. Eller nesten enhver anledning, når jeg tenker meg om.
Flere faglige fun facts
Dere oppfordres herved til å legge inn egne fun facts i kommentarfeltet. Plusspoeng for kombinasjon av absurditet og faglig tyngde!
Kilder
Nyléhn, J. 2016. Hallusinogener, helvete og handikapprinsippet. Biolog nr. 3-4, 19-23.
Cooper et al. (2018). To be funny or not to be funny: Gender differences in student perceptions of instructor humor in college science courses. PLoS ONE, 24 pages. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0201258
Kennedy, AB. 1982. Ecce Bufo: the toad in nature and in Olmec iconography. Current Anthropology, 23:3, 273-290.
Lyttle, T. 1993. Misuse and legend in the “toad licking” phenomenon. The International Journal of Addictions, 28:6, 521-538.
Lyttle, T., Goldstein, D. & Gartz, J. 1996. Bufo toads and bufotenine: fact and fiction surrounding an alleged psychedelic. Journal of Psychoactive Drugs, 28:3, 267-290.
McBride, MC. 2000. Bufotenine: toward an understanding of possible psychoactive mechanisms. Journal of Psychoactive Drugs, 32:3, 321-331.
Foto
Rød fluesopp. Søskensopp? Av Alterego, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=1042804
Colorado River Toad. Av The Velvet Knight, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=16645927