Se lyset!

Dette er et svært enkelt eksperiment med hypotesetesting. Du trenger et rom med vinduer, eller en korridor med vinduer i den ene enden. Lys fra lamper spiller liten rolle, det trenger du ikke tenke på.

Studentene fordeles på grupper med 3-4 personer, og blir bedt om å se på lysmengden i rommet eller korridoren. Hvor mye lys er det ved vinduet, hvor mye er det lenger inn? Studentene skal tegne en graf over hvordan de antar at lyset endres, med antall meter fra vinduet på x-aksen, og forholdstall for lys på y-aksen. Dette skal bare være en skisse over endringen, ikke noe nøyaktig. Men det er likevel greit med ruteark.

Deretter skal de måle lyset. Det går an å bruke en datalogger med lysmåler eller liknende (se bildet nedenfor), men de koster litt og jeg har bare en. Fordelen med den er at man kan vise hva man har målt på skjerm etterpå.

Lysmåler. Denne kan også måle ulike fargefrekvenser.

Hvis flere grupper skal måle samtidig kan man bruke en app på mobilen. Omtrent alle studenter har mobil (som høyst sannsynlig er bedre og dyrere enn din egen, let’s face it). Flere apper er helt greie og gratis. Søk på light meter, så kan du laste ned selv.

Studentene kan tegne inn målingene i samme skisse som hypotesen, og etterpå sammenlikne hypotesen med målingene.

Jeg har pleid å ha en oppsummering i hel klasse etterpå, og la studentene forklare. Hvorfor blir det forskjell mellom hva man ser, og hva lysmåleren viser? Vi kan trekke inn pupillens funksjon, og vi kan snakke om ulike steder i naturen der lysgradienter er viktige. Samt trekke inn gradienter generelt. Denne øvelsen kan for eksempel være en enkel introduksjon til abiotiske faktorer.

Farger i lyset

Som nevnt kan den litt kostbare lysmåleren ikke bare måle lysmengde, men også mengden av de ulike fargene. Artikkelen Naturens palett. Hur djur och människor får färg kan gi inspirasjon til hvordan dette kan relateres til biologi og undervisning. Denne artikkelen er fritt tilgjengelig i Universitetet i Gøteborgs nett-tidsskrift for biologiundervisning.

Regnbuen viser fargene i lyset.

Antagelser, hypoteser

Visste du at å lage en antagelse øker hukommelsen? Eller å bare begynne å tenke på hva et eksperiment eller et tema skal handle om? Dette aktiverer de relevante nettverkene av nevroner i hjernen.

«Making predictions about material increases your ability to understand that material and retrieve it later» (James Lang i boka «Small Teaching», se mer under anbefalte bøker). Og mer generelt, «Memory is the residual of thought» (Daniel Willingham, også fra en av de anbefalte bøkene).

Noen gjør dette av seg fra tidlig i skolen, men mange gjør det ikke. Derfor er det gjerne en god idé å få alle med på slike tankeprosesser. Hvis du vil ha flere enkle eksperimenter, kan du finne massevis hos Steve Spangler, naturfag.no eller nysgjerrigper.no.

Kilder

Wallin, M. 2002. Naturens palett. Hur djur och människor får färg. BioScience Explained, 1(2): 12 sider.

Foto

Regnbuen viser fargene i lyset. Av Wing-Chi Poon, CC BY-SA 2.5, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=405080

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*