En måte å snakke om ulike typer kunnskap er Blooms taksonomi.
Ofte regnes dette som ulike nivåer av kunnskap, der man først må skaffe seg kunnskapen og deretter kan anvende den. Blooms taksonomi tegnes ofte som en pyramide, med faktakunnskaper nederst, og å skape på toppen.
De tre første nivåene (huske, forstå, anvende) regnes som hierarkiske, og for å bygge på hverandre. Du kan ikke forstå noe du aldri har lært, for eksempel, og du kan ikke bruke noe du ikke forstår. De tre siste nivåene (analysere, evaluere, skape) regnes ikke som hierarkiske. Du kan evaluere selv om du ikke har analysert, og planlegge uten å ha evaluert grundig først.
Huske. Å gjenkjenne at man kan noe, vite at man har sett det før, og å huske enkle momenter, uten nødvendigvis noen sammenheng.
Forstå. Se i enkle sammenhenger, se en mening, gi et eksempel, klassifisere, sammenlikne og gi enkle forklaringer.
Anvende. Kunne gjennomføre eller avgjøre noe basert på kunnskapen.
Analysere. Klippe kunnskapen i biter, og se hvordan de ulike delene relaterer seg til hverandre og til overordnede mål og sammenhenger. Skille mellom vesentlig og irrelevant, strukturere kunnskap, trekke ut andres synspunkter.
Evaluere. Ta avgjørelser basert på ulike kriterier, kritisk vurdering av logisk sammenheng, velge best egnet metode blant flere.
Skape. Lage noe nytt, sette sammen på nye måter, sette fram hypoteser, planlegge forskning og annet der kunnskap settes sammen.
Her er det selvsagt åpent for diskusjon og spørsmål. Jeg ser Blooms taksonomi som et nyttig verktøy, men ikke som en fast struktur for hvordan kunnskap er bygget opp. Jeg oppfatter for eksempel ordet forståelse tilnærmet likt det Bloom/Andersson et al. (2001) kaller analyse. Likevel må jeg vite hva andre kaller forståelse.
Dessuten lærer jeg meg ikke faktakunnskaper først. Å kunne gjenkjenne er snarere min default for ting jeg velger bort, ikke vil gå inn i. Andre går inn for å lære grunnleggende fakta først, for deretter å forstå og sette i sammenheng.
Flere ting kan diskuteres her. En ting er hva som motiverer. Jeg vil tro det er uheldig å være særlig lenge i default for å ikke engasjere seg. Samtidig er min erfaring at det som regel er en automatisk prosess å tenke videre, i mange retninger.
Faktakunnskaper skal imidlertid ikke velges bort. De skal settes i sammenheng, ha mening. James Lang skriver bra om dette i innledningen av boka Small Teaching (se anbefalte bøker).
Å gjenkjenne noe kan gi en følelse av at man kan, har forstått, men dette kan være en illusjon hvis det ikke finnes noen dypere forståelse. Peter Brown m.fl. skriver utfyllende om ulike varianter av illusjoner om kunnskap (i boka Make it Stick, se anbefalte bøker).
Jeg går helst inn for det som kalles analyse i Blooms taksonomi hvis jeg vil lære noe. Samtidig lærer jeg jo fakta, mer og mer, samtidig som jeg fordyper meg. Faktakunnskaper limer seg fast mens jeg tenker i gjennom. Alle nivåene er involvert. Men selv om jeg hopper mellom alle nivåene etter hva som passer meg, og ikke følger noen gradvis oppbygning, ser jeg nytten i en statisk modell for oversiktens og kommunikasjonens del.
Samtidig har vi begrenset evne til oppmerksomhet, og alle må prioritere. Det er helt logisk at vi ikke setter inn en intens arbeidsmengde overalt. Å tenke grundig gjennom gjør vi i arbeidsminnet, og vi sparer det til vesentlige ting. (Eller: til det hjernene våre vurderer som såpass vesentlig at bevisstheten må skrus på.) Kunnskap danner grunnlaget for kritisk tenkning, men bare hvis du forstår den.
Lage oppgaver på ulike nivåer
Å lage oppgaver som tilrettelegger for ulike måter å tenke på er viktig. Jeg har samlet noen lenker med tips om hvordan flervalgsoppgaver også kan tilrettelegges for kritisk tenkning og ulike nivåer i Blooms taksonomi.
Zimmaro, D. M. Writing Good Multiple-Choice Exams. Faculty Innovation Center, University of Texas. Updated December 2016.
Writing Multiple-Choice Questions that Demand Critical Thinking.
Kilder
Anderson et al. 2001. A Taxonomy for Learning, Teaching, and Assessing. A Revision of Bloom’s Taxonomy of Educational Objectives. New York: Longman.
Crowe et al. 2008. Biology in Bloom: Implementing Bloom’s Taxonomy to Enhance Student Learning in Biology. CBE-Life Sciences Education, 7(4): 368-381.
Revised Bloom’s Taxonomy. Kort beskrivelse av Blooms taksonomi.