Her følger noen tips om hvordan man kan spare tid i undervisningen.
En grundig gjennomgang av læringsmål i emnet kan vise hva man bør prioritere, og gi et grunnlag for å vurdere hvilke metoder som er egnet til ulike deler av lærestoffet.
Relativt kjent stoff
Kan studentene store deler av det innledende kapittelet? Å høre på en gjennomgang av noe du kan fra før kan være usannsynlig kjedelig. Mange bøker starter med et generelt kapittel. Repetisjon er også en god ting. Men du er ikke forpliktet til å gjennomgå det generelle kapittelet, eller å foreta den repetisjonen mens studentene sitter og hører på.
En mulighet er å la studentene tenke etter og så fortelle hva de kan om emnet. Jeg har latt studenter jobbe i grupper med konkrete spørsmål til slike generelle innledningskapitler. Deretter har vi skrevet opp felles lister på tavla. Først har en gruppe skrevet opp sine punkter, og så har de resterende supplert. Iblant har jeg tatt bilde av tavla med mobilen, slik at lista kan brukes videre.
Noen ganger har studentene fått i oppgave å sammenlikne sine lister med læreboka: mangler de noe, eller har de dekket alt? Dette fungerer som en sjekk og oppfriskning av kunnskapsnivået, og kan gi en mer motiverende innfallsvinkel.
Studentene underviser
Jeg har også latt studentene lage undervisningsopplegg til deler av fagstoffet, og da har jeg plukket ut de delene som ikke er de aller mest sentrale. Men likevel viktige. Studentene får dermed arbeidet seg i dybden på et eksempel, og de får et lite overblikk over emnene de andre studentene har fordypet seg i.
Studentene får samtidig trening i å lage undervisningsopplegg, og i å gjennomføre dem. En miniversjon av dette er Årets Parasitt, men jeg har også latt studenter gjøre dette for større deler.
Alt arbeid som legges utenfor selve undervisningstimene betyr også tid spart i selve undervisningen. Har studentene forberedt seg, kan man bruke tiden i økten til å gå dypere inn i stoffet, legge inn flere praktiske oppgaver og mer variert undervisning.
Studentenes undervisning kan også være enkle miniforedrag. For eksempel har jeg latt studenter holde små foredrag i snø- og vinterøkologi.
Et problem med lesing som forberedelse er at alle ikke nødvendigvis gjør det. Og de som leser risikerer å komme til en undervisning som tar hensyn til studentene som ikke har lest. Men dette blir annerledes når forberedelsene synes. Jeg er vant til at studenter går inn for å lage gode og engasjerende opplegg når de skal gjennomføre dem på medstudentene sine.
Å hente fram og flette inn
Eller retrieval og interleaving, som jeg gjerne vil ha gode norske betegnelser for. Retrieval kan oversettes med gjenfinning og interleaving med innfelling, men jeg liker bedre opphenting og innfletting, og enda bedre å hente fram og flette inn.
Nettstedet retrievalpractice.org har mange tips for kjappe måter å la studentene hente det de kan fram fra hukommelsen. Dette kan gjøres som repetisjon, eller for å aktivere kunnskap som bør sees i sammenheng med dagens tema.
Dermed er vi over på et annet stikkord fra kognitiv psykologi: interleaving, som betyr å stokke emnene slik at de kommer innimellom hverandre. Slik må de hentes fram, og de kan lettere sees i sammenheng.
Et konkret eksempel er begrepskart. Studentene kan deles i grupper, og få en konvolutt med begreper som skal settes i system. Eller tegne fritt. Dette kan gjøres i forkant av et tema, i neste time som repetisjon, senere i semesteret for å knytte opp til ny kunnskap.
Et annet eksempel er et lite feltkurs jeg la inn starten på et emne, der studentene hadde flere oppgaver utendørs. Kurset fungerte forsåvidt greit alene. Men deler av innholdet og noen observasjoner ble også trukket fram flere ganger gjennom de påfølgende to semestrene, og lenket til i teorien som ble undervist.
Gi meg gjerne flere tips
Jeg vil selvsagt gjerne ha flere tips for å spare tid. Du er velkommen til å dele dine beste tips i kommentarfeltet!
Foto
Fjellrev. Av Erik F. Brandsborg, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=47183223