«Alle» vil ha aktiv læring, men er vi enige om hva det betyr?
Artikkelen Active Learning Not Associated with Student Learning in a Random Sample of College Biology Courses (Andrews et al. 2011, CBE – Life Sciences Education) undersøkte studentenes læring i et tilfeldig utvalg biologiemner ved amerikanske universiteter.
Mange undervisere oppga å benytte aktive læringsformer. Forfatterne fant imidlertid ingen forskjell i læringsutbyttet når de sammenliknet aktive og tradisjonelle læringsformer.
Samtidig er det et vell av studier som viser økt læringsutbytte ved aktive læringsformer. Dette er typisk gjennomtenkte eksperimenter der den aktive læringen er basert på forskning om læring.
Flere spørsmål er til stede her. Hva er aktiv læring? Hva oppfattes som aktiv læring? Hvorfor øker aktiv undervisning læringen?
Forfatterne påpeker at aktiv læring ikke nødvendigvis fungerer etter hensikten. Jeg er enig i dette. ‘Aktiv læring’ tolkes av noen som synlig aktivitet, at studentene gjør noe, sier noe. Men ‘aktiv læring’ innebærer også at studentene skal tenke gjennom. Du kan gjøre mye uten å tenke bevisst omkring det.
Diskusjon i hel klasse, for eksempel. Det kan regnes som et aktiviserende avbrekk i en forelesning, noe det kan være. Men det kommer an på. Hvor mange blir med? Får studentene tid til å tenke gjennom? Eller legges det opp til ganske selvfølgelige og generelle svar, for å kunne krysse av for diskusjon før man skynder seg videre gjennom pensum?
Artikkelen The silent and the vocal: Participation and learning in whole-class discussion (O’Connor et al. 2017, Learning & Instruction) sammenliknet læringen hos de som deltok aktivt i diskusjon i hel klasse med dem som tilsynelatende ikke deltok. Forfatterne fant ingen forskjell.
Å gjøre noe annet, lage et avbrekk og en synlig aktivitet er et startpunkt. Men det er ikke målet. Hvordan henger aktiviteten sammen med lærestoffet? Vil den få studentene til å tenke gjennom et sentralt punkt?
Å tenke gjennom er det sentrale for aktiv læring. Å tenke for å bygge opp hjernen. Tenke gjennom sammenhenger, forstå implikasjoner, tenke på komponentene i hvordan og hvorfor. Bokstavelig talt. Tenke for å bygge nettverk i hjernen.
Det hender studenter forsøker å lære ved å pugge punktlister. Det kan også fungere greit på eksamener. Jeg har sett besvarelser om naturlig seleksjon der Darwins fem punkter er gjengitt ordrett fra læreboka. Men det fungerer bare inntil en viss grense, noe et oppfølgingsspørsmål med konkret eksempel som krever forståelse viste veldig tydelig.
Og så kan man jo spørre hva det skal være godt for å kunne gjengi en punktliste fra læreboka. Hva er poenget, som mange elever spør. Hvor er nytteverdien? En forståelse for evolusjon er nyttig for mye, fra spredning av sykdom til miljøspørsmål, mens en pugget punktliste ikke kan brukes til dette.
Hjernen fungerer som en samling av nettverk. Du kan ikke bygge en godt fungerende hjerne på løsrevne fakta. Tenk på det som klinkekuler. Du trenger sammenhenger, forbindelseslinjer, å se stoffet i sammenheng. Samtidig som lærestoffet selvsagt trengs. Ellers er det bare selvfølgeligheter igjen, og generelle sammenhenger kan selvsagt også pugges.
Aktiv læring betyr ikke at forelesninger skal bort. Det betyr at studentenes tenkning er det viktige. Noen lytter passivt under en forelesning og forsøker å huske det som blir sagt, mens andre tenker fram og tilbake samtidig. Hvordan stemmer dette overens med det jeg lærte på forrige forelesning? Med det jeg leste i går? Med emnet jeg tok forrige semester?
Sistnevnte strategi kan bygge kunnskap som varer og kan brukes. Men det er ganske få som gjør dette av seg selv. Derfor er det viktig å legge til rette for at flest mulig gjør dette. Aktive undervisningsformer er vist å kunne gjøre dette bedre enn forelesninger. Hvis de er godt laget. Aktiviteter er midler, ikke mål. Studentenes læring er målet.
Samtidig kan aktiviteter og variasjon være motiverende, og bidra til økt innsats for læring. Det som er nytt blir fort vanlig om mange gjør det, og du kan neppe vekke oppmerksomheten på samme måte om igjen.
Et viktig ledd i å tilrettelegge for aktiv læring er flytte fokuset fra stoff som skal gjennomgås til studentenes læring. Dette er en endring som kan sees og erfares hos mange lærere under utdanning og i de første årene som lærer.
En viktig faktor her er at selve undervisningen og lærestoffet blir automatisert. Dette frigir kapasitet, noe som gir mulighet for økt oppmerksomhet på hva som skjer i klasserommet.
En annen faktor er trening i å få inntrykk av elevenes læring. Den første empiriske utdanningsforskningen ble gjennomført av Sir Francis Galton, fetteren til Charles Darwin. Han kartla sammenhengen mellom studenters kroppsholdning og oppmerksomhet.
Du kan kanskje gjette hva han fant ut: å sitte rett korrelerte med bedre oppmerksomhet. Holdning som en saccosekk er selvsagt ikke et bevis på å være fraværende, men det er en statistisk sammenheng.
En annen faktor er uro. Å ikke forstå fagstoff, å føle at man ikke lenger henger med, initierer økt motorisk uro. En erfaren lærer plukker raskt opp dette, og kan dermed avpasse undervisningen til elevene kjapt. Kanskje skjer dette ubevisst og automatisk. Signalet fra det ubevisste er magefølelse.
Erfaring gjør det selvsagt enklere å gjennomføre undervisning, og dette gjelder også for aktiviserende former.
Hvis du vil teste ut aktiviserende undervisningsformer, kan du gjerne prøve ut noe av det som allerede er testet og publisert. Noen eksempler er beskrevet under verktøykasse. Det er en god idé å lese en bok om undervisning basert på nyere forskning også, se anbefalte bøker. Men du kan gjerne teste ut i småskala samtidig, egen erfaring er et svært nyttig utgangspunkt for videre lesing.
Så gjør det jo ikke noe om læringseffekten ikke er større enn ved tradisjonell undervisning i første omgang. Den vil trolig ikke være mindre, heller. Og neste gang har du erfaring å bygge på.
Kilder
Andrews et al. 2011. Active Learning Not Associated with Student Learning in a Random Sample of College Biology Courses. CBE – Life Sciences Education, 10: 394-405.
O’Connor et al. 2017. The silent and the vocal: Participation and learning in whole-class discussion. Learning & Instruction, 48: 5-13.
Foto
Dråpe. Av José Manuel Suárez, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=4602887
Klinkekuler. Av Okkisafire, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=30338734
Saccosekk. Av Door JojoParis, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=3226892