Vi vil ha kreativitet. Kreativ undervisning som vekker og inspirerer. Kreativitet står øverst i den nye revisjonen av Blooms pyramide. Alle vil ha kreativitet.
Eller vil vi?
Risikabel kreativitet
Ifølge Kettler et al. 2018 verdsetter ikke lærere flest kreativitet hos elevene. Et unntak er lærere som selv regnes som kreative.
Men alle snakker gjerne positivt om kreativitet, inkludert lærerne i Kettlers undersøkelse. Ifølge Lee et al. 2017 er kreativitet et «buzz word». Vi sier vi vil ha det, men i praksis kanskje ikke likevel.
Kettler konkluderte med at kreativitet i klasserommet var risikabelt. Resultatet kunnei praksis bli en dårligere vurdering, en lavere karakter.
Kreativitet innebærer originalitet, det ukonvensjonelle, å teste ut, å slippe til de litt gale idéene (men ikke nødvendigvis gjennomføre dem). Det er på sett og vis motsatsen til å gå i flokk. Ikke minst i et klasserom der alle skal lære det samme, vurderes på det samme.
Ifølge Kettler et al. 2008 korrelerer kreativitet med egenskaper mange finner uønskede. Forfatterne ser kreativitet som en motsats til et strømlinjeformet klasserom med læreplanmål. Du trenger ikke tenke særlig langt for å se underliggende motsetninger her.
Hva menes med kreativitet?
Ulike betydninger legges i ‘kreativitet’. En vanlig assosiasjon er visuell kunst. Eller drama. Men problemløsning kan gjerne innebære kreativitet, gitt at spørsmålet er tilstrekkelig krevende eller åpent.
Kreativitet splittes også ofte opp i to prosesser: å få idéene, og å velge ut de gode. Dette er to ganske ulike prosesser, og kreativitet krever fleksible hjerner.
Som så mye annet spiller også miljøet en rolle. Kunnskap er en stor fordel for å kunne velge en god idé, og for å ha et grunnlag å spinne idéer på. Selv om en idé kan oppstå i et hode, er grunnlaget lagt av mange andre.
Et lite utvalg forskning finnes under kilder nedenfor, for eksempel Bateson et al. 2014 og Benedek et al. 2014.
Kreativitet i klasserommet
Et annerledes undervisningsopplegg kan selvsagt vekke oppmerksomheten, og skru på bevisstheten.
Vi har evolvert for å ta inn visuell informasjon, og husker bilder bedre enn verbal kommunikasjon. Derfor legger mange vekt på illustrasjoner i undervisningen. En lett tilgjengelig mulighet er å lage powerpointer med vekt på grafikk.
En god kombinasjon kan være muntlig og visuell informasjon samtidig. Dette tar også hensyn til arbeidsminnets små slavesystemer, et for verbal og et for visuell informasjon, som begge har begrenset plass. Å sette begge i drift kan dermed gi fordeler.
Hardiman et al. 2014 fant at elever lærte mer når kunst var integrert i to naturfagemner, økologi og astronomi. Å integrere visuell kunst ga ikke noe utslag på kort sikt, men det ga læring som varte lenger. Elevene husket i større grad det de hadde lært etter en stund.
Men vi trenger ikke nødvendigvis lage figurene selv og dele dem ut. Selve prosessen med å omforme fra verbal til visuell informasjon gir et mye bedre grunnlag for å forstå og huske enn å bare få informasjonen «ferdig servert».
Eller finne dem i billedkunsten. Biologi har allerede enorme muligheter som kan utnyttes direkte.
Et underliggende spørsmål her er hva som er en god illustrasjon. De kan være overflødige, og da gir de ingen læring heller. Figurer kan absolutt være veldig dårlige. Jeg vil tro vi har like store personlige preferanser for figurer som for tekst.
Og igjen, kreativitet er mye mer enn det visuelle.
Kreativitet som ekstra gir
En annen ting: kreativitet er gøy. Å få nye idéer og omsette dem i praktisk undervisning gjør undervisning engasjerende. Også for læreren! Jeg kan ikke snakke for alle, men for min del er anledninger til å være kreativ en av de to beste tingene ved undervisning.
Det krever overskudd og ekstra tid, men gir veldig mye tilbake. Anledninger til å være kreativ skrur prosesser over i et annet gir. Motsatsen til rutine.
Grad av eller kanskje snarere ønske om å uttrykke kreativitet varierer, og henger sammen med skalaen «åpenhet for erfaringer». Dette er den eneste gradienten i «Big Five» som ikke finnes hos andre dyr enn mennesket.
De litt gale idéene bidrar også til latter, og humor er vist å virke positivt på læring. Dennis Sale oppsummerer faktorer som virker positivt på læring i 10 punkter, og humor er et av dem.
Kjennetegn ved kreativ undervisning
Hall & Thomson 2017 har undersøkt en gruppe kunstnere som underviser i skolen, og satte opp en liste med kjennetegn for undervisningen deres. Særtrekkene er ikke unike for kunstnere, men forfatterne skriver at det kan være interessant å vite om og potensielt hente inspirasjon fra.
Kunstnerne i studiet til Hall & Thomson vektla åpne oppgaver og aktiviteter, uten endelig fasit. De lagde gjerne større prosjekter, og tillot improvisasjon underveis, med reelle valg for elevene.
Kunstner-lærerne ga uttrykk for å ville legge til rette for «empowerment»: at elevene skulle erfare å få til noe de ikke trodde. En gjennomgående baktanke var «expand the horizon of possibilities» for elevene.
Et annet kjennetegn var «seriøs humor», humor som på overflaten syntes å være tull, men som engasjerte emosjonelt og faglig. Dette ble ansett som spesielt gunstig dersom tematikken var utfordrende.
Oppgavene hadde også verdi i seg selv, de var ikke bare en forberedelse på noe som kom etterpå.
I praksis innebar dette blant annet: -En provokasjon, å vise eller gi noe som er tvetydig, overraskende eller underlig. -Bruk av artefakter, gjerne noe funnet i dagliglivet eller et fotografi som ikke er laget spesielt for undervisning. -Gå ut av klasserommet, oppsøke andre steder. -Lage hendelser i undervisningen, noe utenom det vanlige. -Bruke historier fra livet utenfor skolen, oversette fagstoff og sette det inn i nye sammenhenger. -Bruke seg selv som rollemodell, og ikke være redd for å skille seg ut. -Gjerne bruke et kostyme når det passer. -Bruke mer bevegelse, gestikulering og mimikk. -Mer personlig og anekdotisk måte å snakke på. -Skape rikt narrativt miljø, med analogier og personlige historier. -Tillate lek, inkludert det «dumme» og eksentriske.
Robert Sternberg og Wendy Williams gir også mange tips om kreativitet i undervisning på bloggen til Center for Development and Learning.
Og så er det dette underliggende: det er lov å slippe til det uvanlige. Ting må ikke være som vi er vant til og «alltid» har sett. Vi trenger ikke finne opp det nyskapende selv, vi kan låne og gjennomføre det andre har funnet på, skrevet om og forsket på.
Men den som vil kan også lage nye opplegg basert på dette, og teste ut. Hvis du finner det inspirerende vil det også synes godt for studentene. «Expand the horizon of possibilities» gjelder også for undervisning.
Samtidig: ikke alle har lyst til å være like kreative. Idéene skal fungere, og de må tilpasses til realitetene. Men det er lettere hvis det er mange idéer, mer å velge i. Og erfaringer med å teste ut gir grunnlag for å velge.
Kilder
Anderson, R. C. (2018). Creative Engagement: Embodied Metaphor, the Affective Brain, and Meaningful Learning. Mind, Brain, and Education, online first: https://doi.org/10.1111/mbe.12176
Bateson, P., & Nettle, D. (2014). Playfulness, Ideas, and Creativity: A Survey. Creativity Research Journal, 26(2), 219-222.
Benedek, M., Jauk, E., Sommer, M., Arendasy, M., & Neubauer, A. C. (2014). Intelligence, creativity, and cognitive control: The common and differential involvement of executive functions in intelligence and creativity. Intelligence, 46(0), 73-83.
DeHaan, R. L. (2009). Teaching Creativity and Inventive Problem Solving in Science. CBE Life Sciences Education, 8(3), 172-181.
Hall, C., & Thomson, P. (2017). Creativity in teaching: what can teachers learn from artists? Research Papers in Education, 32(1), 106-120.
Hardiman, M., Rinne, L., & Yarmolinskaya, J. (2014). The effect of arts integration on long-term retention of academic content. Mind, Brain, and Education, 8(3), 144-148.
Kettler, T., Lamb, K. N., Willerson, A., & Mullet, D. R. (2018). Teachers’ Perceptions of Creativity in the Classroom. Creativity Research Journal, 30(2), 164-171.
Lee, Y. S., Chang, J. Y., & Choi, J. N. (2017). Why Reject Creative Ideas? Fear as a Driver of Implicit Bias Against Creativity. Creativity Research Journal, 29(3), 225-235.
Sale, D. (2015). Creative Teaching. An Evidence-Based Approach. Singapore: Springer.