Å øke studentenes nysgjerrighet med erter og popcorn!
Anne Bjune underviser ved Institutt for Biovitenskap og har endret laboratorieundervisningen for å øke læringsutbyttet. Hun deler et av oppleggene her.
– Som en del av labkurset i botanikk har vi testet et opplegg der studentene får ukjente frø som de skal observere mens de spirer. Alle studentene skal gjøre dette hjemme. Eksperimentet er veldig enkelt, og har vist seg å gi god læring og forståelse.
Målet med eksperimentet er å observere en enfrøbladet plante og en tofrøbladet plante under spiring. Hva er de viktigste forskjellene? Spireforsøket skal vise de viktigste trekkene hos enfrøbladete og tofrøbladete planter: antall frøblad, rotsystemet, stengelen og nervatur i de ekte bladene.
Hva gjør vi?
I eksperimentet brukes frø fra ulike enfrøbladete og tofrøbladete planter. Å velge arter som tydelig viser de vesentlige karaktertrekkene for enfrøbladede og tofrøbladede er vesentlig, og sikrer godt læringsutbytte.
– Etter litt prøving og feiling har gressløk og mais (altså popcorn) vist seg å spire fort og være gode eksempler på enfrøbladede. Erteblomster, solsikke og gresskar er gode eksempler på tofrøbladete planter.
Hver student får en pose med frø. Posen tas med hjem, og studentene legger oppi litt fuktet tørkepapir og blåser litt luft i posen før den lukkes godt og henges opp på et lyst og varmt sted. Gjerne i stuevinduet.
Observasjoner gjøres hver dag, og med jevne mellomrom skal man ta bilde eller tegne hva som skjer. Dette fylles inn i rapport, som du kan laste ned her.
Tilslutt skal studentene svare på noen enkle spørsmål: - Hvor mange frøblad kommer det? - Hvordan ser første bladpar ut? - Hva med stengel og rot? - Hva slags plante(r) tror du at du har fått utlevert?
Tilbakemeldingene fra studentene er positive: å få se og gjøre noe selv er engasjerende, og annerledes enn å få kjennetegnene som beskrivelser og punktlister. Med litt enkelt hjemmearbeid rekker vi mye mer enn i løpet av få timer på laben.
Pedagogikken bak
Opplegget er bygget på pedagogisk forskning. Hensikten er å aktivisere studentene, å tilrettelegge for at de kommer forberedt til undervisningen, og for at de får førstehånds erfaringer med lærestoffet.
Du kan lese om forskning på å aktivere studentene her:
Corkin, D. M., Horn, C., & Pattison, D. (2017). The effects of an active learning intervention in biology on college students’ classroom motivational climate perceptions, motivation, and achievement. Educational Psychology, 1-19.
Daniel, K. L. (2016). Impacts of Active Learning on Student Outcomes in Large-Lecture Biology Courses. The American Biology Teacher, 78(8), 651-655.
Freeman, S., O’Connor, E., Parks, J. W., Cunningham, M., Hurley, D., Haak, D., et al. (2007). Prescribed Active Learning Increases Performance in Introductory Biology. CBE-Life Sciences Education, 6(2), 132-139.
Jensen, J. L., Kummer, T. A., & Godoy, P. D. d. M. (2015). Improvements from a Flipped Classroom May Simply Be the Fruits of Active Learning. CBE-Life Sciences Education, 14(1).
Scott, P. H., Veitch, N. J., Gadegaard, H., Mughal, M., Norman, G., & Welsh, M. (2017). Enhancing theoretical understanding of a practical biology course using active and self-directed learning strategies. Journal of Biological Education, 1-12.
Dette opplegget er laget for biologiundervisningen i høyere utdanning. Et liknende opplegg kan imidlertid enkelt tilpasses til mange trinn og nivåer, og skolelaboratoriet i realfag ved Universitetet i Bergen deler hver vår ut hemmelige frø til grunnskoler i Bergen (lenken er til utlysningen i 2018).
Om forfatteren
Anne E. Bjune er førsteamanuensis ved Institutt for Biovitenskap og har endret laboratorieundervisningen i kurset BIO101 Organismebiologi I for å øke studentenes deltagelse og aktivitet i labkurset, og for å øke læringsutbyttet om kjennskap til hovedgrupper av planters kjennetegn.
Foto
Alle foto er tatt av Anne E. Bjune.