Vi har millioner av år som flokkdyr bak oss. Samhandling burde sitte i ryggmargen vår. Å hjelpe hverandre, dele på arbeidet, finne felles mening og retning er grunnleggende menneskelig, og gjenspeiles i teoriene rundt undervisning og læring. Millioner av år som felleskap som har slipt oss veltilpassede.
I teorien. For gruppearbeid er frustrasjoner. Mange frustrasjoner. Hvorfor gjør ikke de andre like mye som meg? Hvorfor snakker de om alt mulig annet? Hvorfor vil de ikke lage noe bra?
Å tilpasse seg flokken betyr ikke bare å innordne seg andres meninger. Det betyr også å posisjonere seg. Finne en god plass i hierarkiet. Men hva som betyr noe for å komme dit er det slett ikke enighet om.
Kortsiktige hensyn kommer lett på tvers av langsiktige. Kortvarig cred kan bety lite eller ingenting i det lange løp, og omvendt. Hva som er betydningsfullt i den lille flokken kan gjerne være motsatt av hva samfunnet ønsker.
Å være flokkdyr involverer konkurranse og samarbeid, posisjon og prestisje, hierarkier og allianser. Noen ganger til felles beste, men ikke alltid. Vi vet jo det. Og alle kan ikke ta den samme nisjen.
For kompliserte sosiale dyr som mennesker har det også betydning å være tilstrekkelig forskjellig fra de andre. Finne noe å vinne i. Derfor går vi for ulike roller – som regel ubevisst – og har ulike personligheter, interesser og strategier.
De fleste av oss får gode følelser av å hjelpe andre, å få vist oss fram som gavmilde og gode. Samarbeid er på sett og vis like egoistisk som konkurranse, og allianser gir en konkurransefordel. Det føles ikke slik, selvsagt. Og den bevisste delen av tanken har som regel gode formål.
Vi er stort sett snille. Det er ikke det. Men vi er lag på lag av kortsiktige og langsiktige interesser, mesteparten ubevisst. Med ulike intensjoner, oppfatninger og meninger om oss selv og andre. Når komplekse og stort sett ubevisste sapiens skal stable et gruppearbeid på beina blir det lett krøll.
Men grupper kan også gå på skinner. Da kan resultatet være fantastisk. Å dele på arbeidet har vist seg som beste løsning, når det er en reell deling. Hvis du likevel må gjøre jobben selv er «samarbeid» bortkastet tid. Men det kan likevel føles bra for den som ikke bidrar. Jobben blir jo gjort. Veldig behagelig.
Dette har selvsagt uheldige konsekvenser om det blir en vane. At vi lykkes med noe, eller rett og slett bare gjør det, øker sjansen for at vi gjør det samme om igjen.
At gruppearbeid kan bety frustrasjoner overrasker neppe noen av oss. Vi har alle vært der, og sett og hørt ulike varianter. Men kan vi gjøre noe for å få grupper av sapiens på skinner?
Forskning på gruppearbeid
Å bevisstgjøre er som regel bra. Hvem tar hvilke roller? Hvorfor? Kan vi gjøre noe med det? Nokes-Malach, Richey & Gadgil 2015 har skrevet en oversiktsartikkel over hvilke faktorer som hindrer og hjelper gruppearbeid.
En strategi for å få en gruppe til å lykkes i å samarbeide er å lage oppgaven så stor at den ikke kan løses av et eller få gruppemedlemmer. Oppgaven må kreve at alle bidrar. Ellers har ikke samarbeidet noen hensikt. Vi kan like gjerne gjøre det selv.
En annen mulighet er å legge til rette for nisjedifferensiering. Å øke mulighetene for ulike roller i et gruppearbeid kan gjøres på forskjellige måter. En måte er å sette sammen personer med ulike forslag til løsninger eller kunnskaper. En annen er å fordele ansvarsområder.
En tredje mulighet er å tenke på gruppesammensetningen. Bell et al. 2018 har skrevet om hvordan dette henger sammen med suksess. Aller først, en gruppe bør være så liten som mulig i forhold til oppgaven. Dette sikrer at alle får en reell sjanse til å bidra.
Personer som er planmessige og gjennomfører egne oppgaver kan få stor betydning i en gruppe. De kan sikre at arbeidet kommer i mål, leverer et godt produkt. Slike grupper blir gjerne selvregulerende, og kan styre prosessen selv. Men man må også her sikre at de andre bidrar.
Godt og dårlig humør og innstilling til arbeidet spres innad i grupper. Ikke overraskende, men kanskje greit med en påminnelse iblant. Å bare «måtte det få det ut» kan slå tilbake. Men det kommer an på hva man gjør ut av misnøyen, den kan også gi en trigger til positiv endring.
Chang & Brickman 2018 har forsket på hvilke tiltak som fikk betydning for at alle bidro mer aktivt i et gruppearbeid. Å fordele ulike roller var positivt, men oppfølging fra lærer var nødvendig for å få det til å fungere godt. Dette viste seg å være tidkrevende.
Å la studentene selv evaluere hverandre fungerte derimot ikke så godt. Det kom ikke fram hvilke grupper som ikke fungerte godt, og vurderingene ble påvirket av irrelevante faktorer. En student kunne få en dårlig vurdering i en gruppe, men ikke i en annen, selv om studentens bidrag var det samme.
Grupper der noen personer dominerte fungerte dårligere enn grupper der alle fikk snakke omtrent like mye. Ikke overraskende. Å slippe til andre er også et moment. Blant mange. Mye mer enn det som er nevnt her.
De tre artiklene jeg har nevnt her inneholdt mye, og mens noe syntes opplagt var andre ting overraskende. Jeg skal ikke gjenta mer derfra, men heller oppfordre til å lese resten selv. Si fra om du ikke har tilgang.
Utvalgte artikler om gruppearbeid
Bell, ST, Brown, SG, Colaneri, A, & Outland, N. (2018). Team composition and the ABCs of teamwork. American Psychologist, 73(4), 349-362. doi:10.1037/amp0000305
Chang, Y, Brickman, P, & Tanner, K. (2018). When Group Work Doesn’t Work: Insights from Students. CBE—Life Sciences Education, 17(3), ar52. doi:10.1187/cbe.17-09-0199
Nokes-Malach, TJ, Richey, JE, & Gadgil, S. (2015). When Is It Better to Learn Together? Insights from Research on Collaborative Learning. Educational Psychology Review, 27(4), 645-656. doi:10.1007/s10648-015-9312-8
Foto
Fugler på sebra. Charles J Sharp, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=55659171
Frosken er helt konge. Jee & Rani Nature Photography, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=58519377
Skyskrapere. Dietmar Rabich, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=57603006
Hvilende gorillaer. Nehrams2020, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=3048770
Grumpy bøffel. Charles J Sharp, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=39490782
Snøugle. Diego Delso, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=46450033
Gjespende løve. Yathin S Krishnappa, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=26085955